OLG München om ekthet og testasjonsdyktighet – Beslutning av 12.08.2024, Saksnr. 33 Wx 294/23 e
Spesielt med et håndskrevet testament kan det oppstå tvist om ektheten av dokumentet og testatorens testasjonsdyktighet. OLG München gjorde ved beslutning av 12. august 2024 klart at som regel er en sakkyndigvurdering nødvendig for å kunne fastslå ektheten av et dokument (Saksnr.: 33 Wx 294/23 e).
Foreligger det ikke noe testament, gjelder den lovbestemte arvefølgen. Det behøver ikke arvingen være fornøyd med. Med opprettelsen av et testament kan han gripe inn og utnevne arvinger etter sin egen vilje. Det behager imidlertid ikke de lovbestemte arvingene, som da eventuelt må klare seg med pliktdelen. Tvil om dokumentets ekthet og testatorens testasjonsdyktighet er derfor ofte stridspunkter blant arvinger, ifølge forretningsadvokatfirmaet MTR Legal Rechtsanwälte, som blant annet rådgir om arverett.
Testator utpeker søsteren som enearving
I saken for OLG München var testator gift og hadde en datter fra første ekteskap. Da han var alvorlig syk og var diagnostisert med et glioblastom, skrev han kort før sin død et håndskrevet testament og utpekte i det sin søster som enearving.
Etter at mannen døde, uttrykte hans ektefelle og datter tvil om håndskriften og dermed om ektheten av testamentet. Dessuten påstod de at testator ikke var testasjonsdyktig på tidspunktet for testamentsopprettelsen. Den avdødes søster søkte på sin side om en skifterettssluttatt som utpeker henne som enearving.
Tvil kan ikke helt utelukkes
Etter innhenting av en sakkyndigvurdering kom skifteretten til den overbevisning at testamentet var skrevet for hånd av testator, og at søsteren hadde krav på å få utstedt en skifterettssluttatt. Denne vurderingen ble bekreftet av OLG München, som avviste klagen fra ektefellen og datteren.
Siste tvil kunne aldri helt utelukkes, men for bevis for at testator hadde opprettet testamentet egenhendig, var et tilstrekkelig nivå av sikkerhet nok. Dette var tilfellet her, og det kunne fastslås egenhendingheten av testamentet på grunnlag av sakkyndigvurderingen, mente overlandretten. Den sakkyndige vurderte sannsynligheten for testators forfatterskap som høy. Dette virket også plausibelt fordi testator tilbrakte sin siste livsfase med sin søster og hadde også overfor tredjeparter ytret at søsteren skulle arve, forklarte OLG München.
Testasjonsdyktighet foreligger til tross for sykdom
Dessuten var testator testasjonsdyktig ved opprettelsen av testamentet. Dette fremgår av en annen skriftlig vurdering som OLG München hadde innhentet.
Testasjonsudyktighet foreligger i følge § 2229 Abs. 4 BGB, dersom på grunn av sykelig forstyrrelse av den mentale aktivitet, mental svakhet eller bevissthetsforstyrrelse testator ikke er i stand til å forstå betydningen av en uttalt viljeserklæring og handle i samsvar med denne innsikt, ifølge OLG. Dessuten må testator handle fritt for påvirkning fra interesserte tredjeparter. Da forstyrrelsen av den mentale aktivitet skal anses som unntaket, skal en testator anses som testasjonsdyktig frem til det motsatte er bevist. Under disse synspunktene var det ingen tvil om testators testasjonsdyktighet, utdypet OLG München videre.
Den oppnevnte sakkyndige hadde fastslått at mens testator med glioblastom riktignok hadde en sykdom som også kunne føre til en forstyrrelse av den mentale aktivitet, hadde denne ikke sikkert utelukket en fri viljesutøvelse på det andre vurderingsnivået. Ifølge den sakkyndige kunne det antas at testator til tross for sin alvorlige sykdom var testasjonsdyktig.
Pliktdel for ektefelle og datter
Den avdødes søster har dermed blitt enearving. Ektefellen og datteren kan bare kreve sin pliktdel. Pliktdelen utgjør halvparten av den lovbestemte arv.
MTR Legal Rechtsanwälte rådgir om spørsmål rundt testamentet og andre temaer innen arverett.
Ta gjerne kontakt med oss.
