Dom fra EU-domstolen av 19.12.2024 – C-157/23
EU-domstolen skjerpet anvendelsen av produktansvarsdirektivet med dom av 19. desember 2024 (Saksnr.: C-157/23). Ifølge denne kan også leverandører holdes ansvarlige for defekte produkter dersom deres navn eller kjennetegn helt eller delvis samsvarer med produsentens.
Med dommen fra EU-domstolen har risikoen for produktansvar for leverandører og andre distribusjonspartnere blitt betydelig skjerpet, ifølge forretningsadvokatfirmaet MTR Legal Rechtsanwalte, som blant annet bistår innenfor forretningsrett.
Bil kjøpt i Italia
I det aktuelle tilfellet hadde forbrukeren kjøpt en bil hos en autorisert forhandler av produsenten i Italia. Kjøretøyet ble produsert i Tyskland og levert til den autoriserte forhandleren via den italienske avdelingen av bilmerket.
Noen få måneder etter kjøpet var kjøperen innblandet i en ulykke der en airbag, på grunn av en defekt, ikke åpnet seg. Forbrukeren saksøkte deretter den autoriserte forhandleren og den italienske avdelingen av bilprodusenten for erstatning.
Den sistnevnte hevdet at den kun hadde levert kjøretøyet og ikke produsert det. Bilen var produsert i Tyskland. Dette er også tydeliggjort i fakturaen. Derfor står de ikke under produsentansvar.
Også leverandør står under ansvar
Denne argumentasjonen fikk ikke gehør hos den relevante domstolen i Bologna. Den dømte det italienske selskapet til erstatningsansvar utenfor kontraktsforhold for den defekte produksjonen av airbaggen. Anken lyktes ikke. Ankeinstansen gjorde det klart at det italienske selskapet som leverandør av kjøretøyet sto under samme ansvar som produsenten. Det var «å likestille med den ikke-involverte produsenten.» Da den anklagede unnlatt å informere produsenten om striden, hadde den ingen rett til fritak.
Saken endte til slutt hos kassasjonsdomstolen i Italia, som henviste til EU-domstolen. EU-domstolen skulle avgjøre om, i henhold til EU-produktansvarsdirektivet, en leverandør allerede skal anses som «person som utgir seg som produsent» dersom den bruker produsentens navn, varemerke eller annet kjennetegn, selv om dette ikke fysisk er plassert på produktet.
Produsentansvar omfatter mye
EU-domstolen klarla at noen som bruker produsentens navn og logo, ikke kan hevde overfor forbrukerne at de ikke er den egentlige produsenten av det defekte produktet.
Som begrunnelse uttalte EU-domstolen at i henhold til Art. 1 i direktiv 85/374 står produsenten prinsipielt ansvarlig for skader forårsaket av sine defekte produkter. I Art. 3 i direktivet fremgår det at også personer som er involvert i produksjon og distribusjon av produktet kan måtte påta seg ansvar. Dette gjelder også personer som utgir seg for å være produsenter ved å påføre sitt navn, varemerke eller et annet kjennetegn på produktet. Dermed er det ikke nødvendig at en person som utgir seg for å være produsent, også faktisk er involvert i produksjonsprosessen for å bli klassifisert som produsent, ifølge EU-domstolen.
EU-domstolen styrker forbrukerbeskyttelsen
Derfor kan også et selskap, som riktignok ikke produserer kjøretøy selv, men kjøper dem fra produsenten for salg i et annet medlemsland, anses som produsent i henhold til direktivet, presiserte EU-domstolen. Det er uten betydning om selskapet selv fysisk har plassert navnet sitt på produktet, eller om dette samsvarer med det påførte navnet til produsenten. For de benytter denne samsvarigheten til å fremme kvaliteten på produktet og skape tillit hos forbrukeren. Begrepet produsent skal dermed tolkes vidt i forbrukerbeskyttelsens interesse, ifølge EU-domstolen. Ansvaret til en hver person som utgir seg som produsent skal tilsvare ansvaret til den faktiske produsenten.
EU-domstolens avgjørelse berører ikke bare distribusjonsselskaper innen bilindustrien, men også andre bransjer. Produsentansvaret har som følge av EU-domstolens dom blitt betydelig økt for leverandører og distribusjonspartnere. Det bør berørte selskaper forberede seg på.
MTR Legal Rechtsanwälte gir råd i spørsmål om produktansvar og andre temaer innen forretningsrett.
Ta gjerne kontakt med oss!
