Dom av Bundesfinanzhof fra 31.07.2024 – Az.: II R 13/22
Ved arveavgift gjelder det å dra nytte av fribeløpene. Et gyldig arvefraskrivelse fra en far overfor sine foreldre betyr imidlertid ikke at hans sønn – altså barnebarnet til arvelateren – kan kreve barnets høyere fribeløp i arvefallet. Dette ble avgjort av Bundesfinanzhof med dom 31. juli 2024 (Az.: II R 13/22).
For arveavgift gjelder forskjellige fribeløp, avhengig av slektskap. For tiden kan ektefeller og registrerte partnere kreve et fribeløp på 500.000 euro, for barn og stebarn gjelder et fribeløp på 400.000 euro, og for barnebarn er et fribeløp på 200.000 euro fastsatt, i følge forretningsadvokatfirmaet MTR Legal Rechtsanwälte, som bl.a. rådgir om arverett og skatterett.
Ta hensyn til fribeløp ved arveavgift
Disse fribeløpene bør tas i betraktning ved planlegging av boet, for å holde skattebelastningen for arvingene så lav som mulig. Dette må også vurderes ved opprettelse av et testament. Et testament kan omgå den lovbestemte arvefølgen og for eksempel sette et barnebarn som arving. Men da gjelder også et lavere fribeløp ved arveavgiften enn ved arv av barn.
Dette kan heller ikke omgås ved en arvefraskrivelse fra barnet. Her avviker nemlig arveavgiftsloven fra sivilretten. En arvefraskrivelse fra et barn fører ikke til at barnet betraktes som et “avdødt barn”, og at dets etterkommere derfor kan kreve et høyere fribeløp på 400.000 euro, som Bundesfinanzhofs (BFH) dom viser.
Sønn av arvelater erklærer arvefraskrivelse
I den underliggende saken hadde bestefaren testamentert sitt barnebarn som arving til en fjerdedel. Arvelaterens sønn hadde tidligere fraskrevet seg sitt lovbestemte arverett og sin pliktdelsrett ved en notarialt bekreftet avtale. En utvidelse av arvefraskrivelsen til flere etterkommere ble utelukket.
Etter at bestefaren døde, krevde det arvende barnebarnet et fribeløp fra arveavgiften på 400.000 euro, altså fribeløpet for barn. Dette begrunnet han med den sivilrettslige forhåndsdødsfiksjonen i henhold til § 2346 Abs. 1 Satz 2 BGB. Ifølge dette må faren som fraskriver seg arven behandles som om han ikke lenger levde ved arvefallets inntræden. Han må dermed betraktes som barn av et avdødt barn og kunne kreve det høyere fribeløpet fra arveavgiften, argumenterte barnebarnet. Finansmyndighetene fulgte imidlertid ikke denne argumentasjonen. Fribeløpet for barnebarn på 200.000 euro ble fastsatt.
BFH: Fribeløp for barnebarn gjelder
Barnebarnets søksmål mot denne avgjørelsen forble mislykket ved Finanzgericht Niedersachsen, og BFH avviste anken mot dommen fra Finanzgericht.
Som begrunnelse uttalte BFH at i henhold til § 16 Abs. 1 Nr. 2 ErbStG gjelder det et skattemessig fribeløp på 400.000 euro for barn og barna av avdøde barn. Dette uttrykket skal forstås slik at arvelaterens barn faktisk er døde. Forhåndsdødsfiksjonen i § 2346 Abs. 1 Satz 2 BGB medfører ikke at et barn som har fraskrevet seg arven, skattemessig skal anses som et “avdødt barn”. Følgelig gjelder her fribeløpet for barnebarn på 200.000 euro.
Videre fastslo BFH at lovgiver ved å gi høyere fribeløp først og fremst ønsket å begunstige arvelaterens barn, da den familiære tilknytningen her anses som sterkest. Hos barnebarn er denne tilknytningen ikke lenger så sterk, derfor gis et lavere fribeløp. Først når arvelaterens barn allerede er døde, kan barnebarn få et høyere fribeløp fra arveavgiften. Dermed kan det høyere fribeløpet bare komme “foreldreløse barnebarn” til gode.
Bruke tilpasningsmuligheter
Avgjørelsen viser at et høyere fribeløp ikke enkelt kan “overføres” til neste generasjon gjennom arvefraskrivelse. Arveretten gir imidlertid ulike tilpasningsmuligheter for å optimere formuesoverføringen skattemessig.
MTR Legal Rechtsanwälte rådgir om arveavgift og andre temaer innen arverett.
Ikke nøl med å ta kontakt med oss!
