Introduksjon
Forordningen om helsepåstander (EF) nr. 1924/2006 utgjør det sentrale rettslige grunnlaget for bruk av ernærings- og helsepåstander på matvarer i Den europeiske union. Formålet med denne forordningen er å styrke forbrukerbeskyttelsen og sikre en ensartet anvendelse av helsepåstander i alle EU-medlemsstater. Forordningen om helsepåstander regulerer under hvilke betingelser produsenter kan gi visse uttalelser om fordelene eller virkningene av sine matvarer. Forordningen skiller mellom ernæringspåstander, som for eksempel «rik på vitamin C», og helsepåstander som kobler inntak av en matvare til en helsegevinst. Et sentralt element i forordningen er kravet om at alle påstander må baseres på et solid vitenskapelig grunnlag for å forhindre at forbrukerne villedes. Dette sikrer at forbrukerne i hele EU mottar pålitelige og sammenlignbare opplysninger.
Reguleringsområde
Reguleringsområdet for forordningen om helsepåstander omfatter alle matvarer, inkludert kosttilskudd, som omsettes i EU. Forordningen gjelder alle påstander som kobler en matvare eller en av dens bestanddeler til helse. Dette inkluderer for eksempel uttalelser om betydningen av næringsstoffer som vitamin C, kalsium eller kostfiber for helsen. Også produkter som urter, krydder eller planteekstrakter, som ofte brukes i kosttilskudd, faller under reglene i forordningen om helsepåstander. Det avgjørende er at helsepåstander kun er tillatt hvis de er basert på allment anerkjente vitenskapelige data og kan forstås av den gjennomsnittlige forbruker. Dette skal sikre at opplysningene på matvarer er transparente og forståelige, slik at forbrukerne kan ta informerte helsevalg.
Dom fra EU-domstolen 30.04.2025 – Saksnummer C-386/23
Den europeiske domstol (EU-domstolen) tok den 30. april 2025 en banebrytende avgjørelse om anvendelsen av forordningen om helsepåstander på botaniske stoffer (saksnummer C-386/23). Dermed er helsepåstander om botaniske stoffer kun tillatt under strenge forutsetninger. De relevante artiklene i forordningen om helsepåstander regulerer hvilke opplysninger og uttalelser som er tillatt på produkter og hvordan disse skal vurderes juridisk.
Forordningen om helsepåstander (HCVO) gjelder siden 2007 i hele Den europeiske union. Målet er å beskytte forbrukerne mot villedende reklame med påståtte helseeffekter fra matvarer og kosttilskudd. Ifølge forordningen kan produsenter kun fremme helsepåstander som er godkjent av Europakommisjonen, ifølge advokatfirmaet MTR Legal, som blant annet gir råd innen matretten.
Positivliste for helsepåstander
De tillatte helsepåstandene publiseres i såkalte positivlister. For mange såkalte botanicals, det vil si plantebaserte stoffer som urter, ekstrakter eller plantebestanddeler som ofte brukes i kosttilskudd, er situasjonen imidlertid uklar. Det er riktignok levert mange søknader om godkjenning, men en stor del er ennå verken godkjent eller avvist av EU-kommisjonen. De befinner seg i en rettslig gråsone. Vurderingen av de underliggende stoffene, ingrediensene og næringsstoffene er avgjørende for godkjenningen av helsepåstander, da egenskapene til et næringsstoff eller andre ingredienser må være vitenskapelig bevist og regulatorisk vurdert. EU-domstolen har med sin dom fra 30. april 2025 sørget for større klarhet.
Stridspunktet i den underliggende saken var reklamen fra et tysk selskap for et kosttilskudd som inneholdt safran- og melonsaftpulver. På emballasjen og i online-reklame ble det fremsatt virkningsløfter som «stemningshevende», «reduserer stress» eller «bidrar til avslapning». Slike utsagn faller under begrepet helsepåstander i henhold til den europeiske forordningen om helsepåstander. Problemet var at de underliggende stoffene ennå ikke var vurdert av EU-kommisjonen, og det var heller ikke sendt inn en rettidig søknad.
Brudd på forordningen om helsepåstander
En konkurrentforening mente dette var et klart brudd og saksøkte forbud mot slik fremgang. Saken endte til slutt i Bundesgerichtshof (BGH), som forela EU-domstolen et spørsmål om fortolkningen av forordningen. Ved bedømmelsen av slike saker er etterlevelse av de relevante reglene og de EU-dekkende bestemmelser i forordningen om helsepåstander av avgjørende betydning. For produsenter er hjelpe og klar orientering og bistand ved implementeringen av forskriftene spesielt viktig.
EU-domstolen ga forbrukerbeskytterne medhold og fastslo at reklamen med de helsepåstandene var ulovlig. Helsepåstander om botanicals er kun tillatt dersom de allerede er godkjent av Europakommisjonen og dermed står på positivlisten, eller hvis det er innlevert en riktig og rettidig søknad i henhold til artikkel 28, og overgangsordningens vilkår er oppfylt. Disse vilkårene var ikke oppfylt her, presiserte EU-domstolen.
Forsiktighet ved generelle utsagn
EU-domstolen gjorde det videre klart at også generelle utsagn som «for bedre velvære» eller «bra for humøret» betraktes som helsepåstander i henhold til forordningen om helsepåstander. Slike utsagn er kun tillatt dersom de er i direkte sammenheng med et allerede godkjent spesifikt krav – et såkalt tilknytningskrav. Et eksempel på en tillatt uttalelse kan være: «Kalsium bidrar til å opprettholde normale knokler», mens en ulovlig uttalelse kan være: «Dette produktet helbreder bensykdommer.»
Det faktum at mange helsepåstander for botanicals ennå ikke er endelig vurdert, endrer ikke dette ifølge EU-domstolen. Det kan ikke være i forbrukervernets interesse at produsentene i mellomtiden fritt bruker helsepåstander. Effekten av slike uttalelser på forbrukerne kan være betydelig, som setninger som «Kostfiber fremmer tarmfunksjonen» eller «fettfattig – for en bevisst ernæring» viser. Manglen på handling fra kommisjonen ved vurderingen av plantestoffer skal ikke gå på bekostning av forbrukerne.
EU-domstolen bekrefter strenge krav
Med dommen bekrefter EU-domstolen de strenge kravene til markedsføring av helsepåstander for mat og kosttilskudd. Den skaper dermed rettssikkerhet i det hittil uklare området av botaniske krav.
For hele mat- og kosttilskuddsbransjen kan dommen få vidtrekkende konsekvenser, da mange produsenter bruker effektløfter om plantestoffer i sin markedsføring. EU-domstolens avgjørelse viser at det kan mangle en juridisk grunnlag for dette. Produsenter bør derfor vurdere om deres markedsføringsuttalelser er i samsvar med forordningen om helsepåstander. Kun helsepåstander som står på positivlisten eller som har en gyldig overgangssøknad er tillatt. Folkehelsen og fordelene ved produkter med påviselig positive egenskaper står i sentrum – både for forbrukere og produsenter.
Brudd på HCVO kan ikke bare føre til konflikt med myndighetene, men også til advarsler og skadeserstatningskrav. Markedsføringstiltak bør derfor sjekkes for deres juridiske tillatelser og markedsføringsstrategier eventuelt revideres. Det eksisterer imidlertid muligheter for produsenter til å reklamere rettssikkert med helsepåstander innenfor rammene av lovgivningen.
MTR Legal gir råd om forordningen om helsepåstander og andre temaer innen matretten.
Ta gjerne kontakt med oss
