Manglende signatur fra en voldgiftsdommer – BGH I ZB 34/23
Avgjørelsen til en voldgiftsrett kan i unntakstilfeller også være gyldig selv om bare to av de tre voldgiftsdommerne har undertegnet voldgiftskjennelsen. Dette ble klargjort av BGH ved kjennelse av 11. juli 2024 (Az.: I ZB 34/23).
En voldgiftsprosess kan ha fordeler og ulemper sammenlignet med en rettssak. En voldgiftskjennelse kan for eksempel håndheves bedre enn en dom. En voldgiftskjennelse er imidlertid vanligvis bare gyldig hvis den er personlig undertegnet av alle voldgiftsdommerne. Dersom en voldgiftsdommer ikke kan undertegne personlig, må det i det minste oppgis en merknad om hindring og årsaken til hindringen, ifølge forretningsadvokatfirmaet MTR Legal Rechtsanwälte, som også bistår sine klienter i rettssaker og voldgiftsprosesser.
BGH har nå besluttet at en voldgiftskjennelse unntaksvis også kan være gyldig selv om den er undertegnet av bare to av de tre voldgiftsdommerne.
Høyt erstatningskrav
I saken handlet det om en rettstvist mellom to konserner. Søkeren hadde kjøpt syv forretningsområder fra det andre selskapet. For hvert av disse områdene hadde motparten utarbeidet en Financial Fact Book (FFB) og påtatt seg garantien for denne. FFB inneholder en klausul med lik tekst, som sier at «alle omstridte erstatningskrav» skal avgjøres endelig av en voldgiftsrett. Voldgiftsretten består ifølge klausulen av tre voldgiftsdommere, hvor hver part kan utpeke en voldgiftsdommer.
Søkeren hevder at motparten har brutt garantien for FBB og krevde derfor med sin voldgiftsklage erstatning på 1,6 milliarder euro.
«signature could not be obtained»
Voldgiftsretten avviste klagen. Voldgiftskjennelsen var imidlertid bare undertegnet av to voldgiftsdommere. Underskriften til voldgiftsdommeren utpekt av søkeren manglet. Under hans forhåndstrykte navn stod det bare tillegget «signature could not be obtained» (underskriften kunne ikke innhentes).
Søkeren søkte om å få voldgiftskjennelsen opphevet eller subsidiært å få fastsatt at voldgiftskjennelsen var ugyldig. Dette begrunnet hun med at hennes rett til å bli hørt juridisk var blitt brutt i voldgiftsprosessen. Dessuten ble det ikke oppgitt noen grunn for den manglende underskriften fra en voldgiftsdommer. Voldgiftskjennelsen var dermed ikke gyldig.
Voldgiftskjennelse må oppfylle formelle krav
OLG Frankfurt hadde avvist opphevingssøknaden, men bekreftet gyldigheten av voldgiftskjennelsen på grunn av den manglende underskriften. Begge parter anket denne avgjørelsen.
BGH konstaterte først at en voldgiftskjennelse som ikke oppfyller de formelle kravene, ikke er en voldgiftskjennelse i henhold til § 1059 Abs. 1 ZPO (den sivile prosedyreloven). I den foreliggende saken var de formelle kravene også oppfylt med hensyn til å oppgi en grunn for den manglende underskriften fra en voldgiftsdommer. OLG Frankfurt hadde antatt at ingen grunn var oppgitt for den manglende underskriften fra voldgiftsdommeren. Denne vurderingen var imidlertid feil. For med henvisningen til at underskriften ikke kunne innhentes, var grunnen for mangelen allerede oppgitt i henhold til § 1054 Abs. 1 Satz 2 ZPO, forklarte BGH.
Absolutt flertall tilstrekkelig
BGH klargjorde videre at i henhold til § 1054 Abs. 1 ZPO er underskriften til det absolutte flertallet av voldgiftsdommerne nødvendig, men også tilstrekkelig. For slik kan man unngå at voldgiftsdommere hindrer en gyldig voldgiftskjennelse. Oppgivelsen av en grunn for den manglende underskriften bør etter nyutformingen av § 1054 ZPO ikke begrenses til at underskriften ikke kunne innhentes, men også tillate andre grunner for mangelen på en underskrift, ifølge dommerne i Karlsruhe. Dermed foreligger det også i den foreliggende saken en gyldig voldgiftskjennelse, fastslo BGH.
BGH har styrket betydningen av voldgiftsprosedyrer. Hvorvidt en rettssak eller en voldgiftsprosess er den beste måten å løse en konflikt på, avhenger av flere faktorer som må vurderes.
MTR Legal Rechtsanwälte har stor erfaring i prosedyreføring og gir også råd om Voldgiftsprosedyrer.
Vennligst ta kontakt med oss!
