Avgjørelser fra Den europeiske unions domstol – Saksnr. C-438/23 og C-240/23
Kan en biff, en schnitzel eller en pølse også være vegetarisk eller vegansk, og kan et plantebasert produkt i det hele tatt kalles det? Dette var spørsmålet som Den europeiske unions domstol skulle ta stilling til. Med dom av 4. oktober 2024 (saksnr.: C-438/23) klargjorde EU-domstolen at også rent plantebaserte matvarer kan bære betegnelser brukt for animalske produkter, så lenge det ikke finnes en lovpålagt betegnelse for disse produktene. Et generelt nasjonalt forbud mot å kalle vegetariske eller veganske produkter for eksempel biff, er ikke tillatt, slo dommerne i Luxembourg fast.
Betegnelse av matvarer er et hyppig stridspunkt innen konkurranserett. Generelt må de ikke markedsføres på en måte som kan villedende forbrukeren. En vegansk biff kan være en selvmotsigelse, men om forbrukeren blir villedet av det, er et annet spørsmål, ifølge advokatfirmaet MTR Legal, som blant annet gir råd om konkurranserett.
Fransk forbud bringes inn for EU-domstolen
Utgangspunktet for saken i EU-domstolen var et fransk dekret, som forbød bruken av begreper som «pølse», «biff» eller «schnitzel» for plantebaserte produkter. Forbudet gjaldt også når produktene tydelig var merket som «vegansk» eller «vegetarisk» på emballasjen.
Flere organisasjoner og selskaper motsatte seg dette dekretet. De følte seg begrenset i sin forretningsfrihet og konkurransemuligheter på grunn av forbudet. De krevde derfor at dekretet ble erklært ugyldig. Den franske statens råd henviste deretter saken til EU-domstolen. Spørsmålet dreide seg om hvorvidt det er i samsvar med EU-rett – særlig forordning (EU) nr. 1169/2011 – at en medlemsstat kan forbeholde bruk av visse begreper utelukkende til produkter av animalsk opprinnelse, selv om betegnelsen kan suppleres med en klar angivelse som «plantebasert» eller «vegansk».
Generelt forbud ikke tillatt
EU-domstolen avgjorde at et generelt, ubegrenset forbud mot bruk av kjøttbegreper for plantebaserte produkter bryter med unionsretten, forutsatt at det ikke eksisterer spesifikke, unionsrettslig foreskrevne betegnelser. En nasjonal regulering som generelt forbeholder visse begreper til kjøttprodukter av animalsk opprinnelse, er ikke tillatt. Videre kan man anta at informasjonen gitt i henhold til forordningen sikrer tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse, konkluderte dommerne i Luxembourg.
Hvis en EU-medlemsstat ikke har innført en lovpålagt betegnelse, skal ikke produsenten av veganske eller vegetariske matvarer hindres av et generelt forbud i å bruke vanlige betegnelser, fortsatte EU-domstolen å uttrykke.
Bruk av EUs økologiske logo
I en annen sak avgjorde EU-domstolen også med dom av 4. oktober 2024 om bruken av EUs økologiske logo (saksnr.: C-240/23). Saken gjaldt en drikk som i tillegg til økologiske ingredienser også inneholdt tilsatte vitaminer og mineraler. De tyske myndighetene forbød produsenten å bruke EUs økologiske logo på dette produktet, ettersom slike tilsetninger i henhold til EU-forordning 2018/848 kun er tillatt når de er lovpålagt. Dette var ikke tilfelle her.
Produsenten motsatte seg dette. Etter produsentens mening utgjorde dette en forskjellsbehandling i forhold til et sammenlignbart produkt importert fra USA. Bakgrunnen er at USA regnes som et tredjeland hvis produksjons- og kontrollbestemmelser anses som likeverdige med EUs. Det betyr at produkter som oppfyller USAs regler for økologiske eller biologiske produkter, også kan markedsføres i EU.
Konkurransebegrensende ulik behandling
EU-domstolen delte i stor grad vurderingen til den tyske produsenten og anså det som en konkurransebegrensende ulik behandling. Han presiserte at EUs økologiske logo kun kan brukes på importerte matvarer dersom de fullt ut oppfyller EUs produksjonsregler for sertifisering med EUs økologiske logo. Det er ikke tilstrekkelig med en enkel anerkjennelse av likeverdigheten av tredjelandsstandarder. Ellers eksisterer risikoen for å villede forbrukerne og en konkurransevridning på det indre markedet.
EU-domstolen begrenset imidlertid dette til bruk av EUs økologiske logo. Dersom et tredjeland har sin egen sertifisering for økologiske/biologiske produkter, kan denne også benyttes i EU, så lenge det ikke skapes inntrykk av at produktet oppfyller EU-reglene.
EU-domstolens dommer viser at selskaper fortsatt bør utforme produktbetegnelsene nøye og informere gjennomsiktig om ingredienser og produksjonsmetoder.
MTR Legal gir råd innen immaterialrett og konkurranserett.
