Verneting uten ytterligere utenlandsk tilknytning
EU-domstolen besluttet med dom av 8. februar 2024 at to kontraktsparter som er bosatt i samme medlemsstat i Den europeiske union, kan avtale domsmyndigheten til en domstol i en annen EU-medlemsstat, selv om avtalen ellers ikke har noen tilknytning til denne andre medlemsstaten (referansenr.: C-566/22).
Valg av verneting kan være av stor betydning i grenseoverskridende handelsforhold, da det kan ha betydelig innflytelse på utfallet av en rettstvist mellom kontraktspartene. Dersom handelsparter avtaler verneting, bør man sørge for at avtalen står på et rettslig sikkert grunnlag, ifølge advokatfirmaet MTR Legal, som gir råd til sine nasjonale og internasjonale klienter innen handelsrett og prosessuell lovgivning.
Parter med sete i Slovakia
Det uvanlige i prosedyren for EU-domstolen var at kontraktspartene hadde sete i Slovakia, men kontraktsmessig hadde avtalt domsmyndighet til fordel for domstoler i Tsjekkia. Bortsett fra denne avtalen var det ingen tilknytning til nabolandet.
Partene hadde inngått to låneavtaler i 2016 og 2017, der långiveren senere overdro sine krav til et selskap som også hadde sete i Slovakia. Denne overdragelsen endret ikke den avtalte domsmyndigheten.
Da låntakeren ikke var i stand til å tilbakebetale lånet, gikk selskapet til søksmål ved den tsjekkiske høyesterett for å kreve inn utestående beløp. Denne domstolen var ifølge vernetingsavtalen ansvarlig for å fastsette hvilken tsjekkisk domstol som skulle behandle denne rettstvisten. Selskapet viste da til artikkel 25 i EuGVVO.
Tsjekkiske domstoler skal avgjøre
Bestemmelsen sier at når en vernetingsavtale er inngått, uavhengig av bosted, er domstolene i den valgte medlemsstaten ansvarlige for å avgjøre rettstvister. Imidlertid gjelder dette ikke når avtalen etter loven i medlemsstaten er materiell ugyldig.
Den tsjekkiske høyesterett hadde tvil om denne regelen også gjelder når kontraktspartene har sete i samme EU-medlemsstat og den eneste internasjonale tilknytningen er vernetingsavtalen, etter hvilken tsjekkiske domstoler skal avgjøre en rettstvist. Derfor involverte domstolen EU-domstolen.
EU-domstolen bekreftet tsjekkiske domstolers jurisdiksjon. Den påpekte først at ordlyden i artikkel 25 EuGVVO ikke strider mot en vernetingsavtale hvor parter bosatt i samme medlemsstat har avtalt domsmyndighet i en annen medlemsstats domstoler. Det er imidlertid ikke bare ordlyden, men også konteksten bestemmelsen står i, som dens hensikt og formål må tas i betraktning. Artikkel 25 EuGVVO krever alltid en utenlandsk tilknytning i henhold til gjeldende rettspraksis. Hvordan denne utenlandske tilknytningen skal se ut er ikke nærmere definert. Forordning nr. 1215/2012 bruker ordet «sivile saker med grenseoverskridende tilknytning» i sine betraktninger, men gir ingen definisjon av utenlandsk tilknytning, som anvendelsen av regelen avhenger av, forklarte EU-domstolen.
Utenlandsk tilknytning gjennom vernetingsavtale
I den foreliggende saken er det å anse som en grenseoverskridende sak, ettersom partene har avtalt at domstoler i en annen EU-medlemsstat skal være ansvarlige for å avgjøre rettslige tvister, ifølge EU-domstolen. Dette viser den grenseoverskridende tilknytningen til den opprinnelige rettstvisten. Dessuten skal også av prinsipper om partenes avtalefrihet og rettsikkerhet en effektiv vernetingsavtale anerkjennes.
Dette kommer ikke i konflikt med artikkel 1, stk. 2 i Haagkonvensjonen av 30. juni 2005 om vernetingsavtaler, som sier at en sak ikke er internasjonal dersom partene er bosatt i samme medlemsstat. Men EU-lovgiveren har bevisst valgt å ikke inkludere en tilsvarende bestemmelse i forordningen. Dette skal sikre og videreutvikle rettssikkerheten i rettssaker med grenseoverskridende tilknytning, forklarte EU-domstolen avslutningsvis.
Med denne beslutningen har EU-domstolen også åpnet nye muligheter for kontraktsutforming som handelsparter kan dra nytte av.
MTR Legal gir råd innen kontraktsrett og prosessuelle spørsmål Prosessføring.
Ta gjerne kontakt med oss!
