Avgjørelser fra BGH datert 11.09.2024 – Az.: I ZR 139/23 / I ZR 140/23 / I ZR 141/23
Fototapeter og opphavsretten har lenge vært gjenstand for rettslige tvister. BGH har med dommer fra 11. september 2024 tydeliggjort at avbildning av en fototapet på internett ikke krenker fotografens opphavsrett (Az.: I ZR 139/23 / I ZR 140/23 / I ZR 141/23).
I henhold til opphavsretten nyter fotografier omfattende beskyttelse. Dette gjelder både for bruksretten og for den ideelle opphavsretten. BGH har nå tydeliggjort at opphavsrettens beskyttelse har sine grenser. Er en fototapet synlig i bakgrunnen på nettsider, anses dette ifølge BGHs beslutning ikke som en krenkelse av opphavsretten, ifølge advokatfirmaet MTR Legal Rechtsanwälte, som blant annet gir råd om immaterialrett og opphavsrett.
Krav om erstatning
Saksøker i sakene for BGH var et selskap tilhørende en yrkesfotograf. Selskapets oppgave er å markedsføre fotografens bilder som fototapeter. Saksøker hevdet en krenkelse av opphavsretten da fototapeter med fotografens bilder var synlige på saksøktes nettsteder.
I saken med saksnummer I ZR 139/23 hadde saksøkte tapetsert en vegg med en slik fototapet. Denne tapeten var synlig i saksøktes videoinnlegg på Facebook. I en annen sak hadde et mediebyrå publisert et skjermbilde av en internettpresentasjon for et tennissenter de hadde designet. I bakgrunnen av skjermbildet kan fototapeten med fotografens motiv sees (Az.: I ZR 140/23). I den tredje saken med saksnummer I ZR 141/23 var fototapeten synlig i et hotellrom på en nettside til et hotell.
Saksøker mente at avbildningene av fototapeten krenket de tildelte bruksrettene til fotografiene. Derfor krevde de erstatning og advarselkostnader i alle tre sakene.
BGH: Ingen krenkelse av opphavsretten
Som i de foregående instansene hadde sakene heller ingen fremgang for BGH. Selv om saksøkte hadde reprodusert og offentliggjort de fotografisk opphavsrettsbeskyttede bildene, forelå det ingen brudd på opphavsretten. Med kjøpet av fototapetene hadde saksøkte også konkludent ervervet en bruksrett, ifølge BGH. Avgørende for en konkludent, altså stilltiende samtykke fra opphavsmannen, var hvorvidt det var tale om vanlige brukshandlinger som opphavsmannen må regne med når han gjør verket sitt fritt tilgjengelig uten begrensninger. Dette var tilfelle i alle tre sakene, ifølge BGH.
Med reproduksjon gjennom foto og videoopptak i rom dekorert med fototapeter måtte det regnes med. Dette gjaldt både for private og kommersielle formål, mente dommerne i Karlsruhe som begrunnelse. Opphavsmannen skulle ha vært klar over at slik bruk kunne oppstå som del av en kontraktsmessig bruk av fototapetene. Han kunne derfor ha avtalt bruksbegrensninger i kontrakten og gjøre disse synlige for tredjeparter, for eksempel ved å merke med opphavsangivelse.
Stilltiende samtykke fra opphavsmannen
Gyldigheten av et samtykke krever ikke at det uttrykkes overfor den som griper inn i opphavsretten. Kjøpere av fototapeter som er i handelen uten opphavsrettslige begrensninger, kan tape dem i sine rom og også legge ut bilder eller videoer av disse rommene på internett. Ved den resulterende reproduksjon og offentlig tilgjengeliggjøring kunne de henvise til et konkludent samtykke fra opphavsmannen, redegjorde BGH.
Dessuten kunne også tredjeparter støtte seg på et konkludent samtykke fra fotografen hvis deres brukshandlinger objektivt sett anses som vanlige, sa BGH videre. Mediebyrået i saken med saksnummer I ZR 140/23 kunne også henvise til et stilltiende samtykke fra opphavsmannen.
Frivillig avkall på opphavsbenevnelserett
Forbundsdomstolen gjorde i alle tre sakene videre tydelig at heller ingen erstatningskrav på grunn av en krenkelse av opphavsbenevnelsesretten foreligger. Opphavsmannen hadde ved distribusjonen av fototapetene gjennom en logisk adferd frasagt seg denne retten.
BGH har med sine dommer skapt mer klarhet i bruken av fototapeter og grensene for opphavsretten.
MTR Legal Rechtsanwälte har erfaring innen immaterialrett og gir råd om spørsmål vedrørende opphavsretts.
Vennligst ta kontakt med oss!
