Rett til anerkjennelse av opphavsrett – BGH I ZR 102/23
Selv når opphavsretten kun bestrides overfor opphavsmannen, kan det allerede være en krenkelse av opphavsretten. Dette gjorde Bundesgerichtshof klart med dom av 27. juni 2024 (Az.: I ZR 102/23).
I henhold til § 13 i opphavsrettsloven (UrhG) har opphavsmannen rett til anerkjennelse av sin opphavsrett. Han kan dermed bestemme om han skal navngis som opphavsmann ved verket og hvilken betegnelse som skal brukes, sier forretningsadvokatfirmaet MTR Legal, som blant annet rådgir innen IP-rett og opphavsrett. BGH har nå gjort det tydelig at denne retten allerede er krenket når opphavsretten kun bestrides overfor opphavsmannen.
Flere personer kan være involvert i skapelsen av et verk. Dette kan gjøre spørsmålet om opphavsretten utfordrende. BGH måtte nå avgjøre en tvist mellom en forfatter og hans redaktør.
Redaktøren gjør krav på opphavsretten
Forfatteren klaget, etter å ha forhandlet med saksøkte i 2013 om at hun skulle ta redigeringen av hans nye bok. Et år senere ble boken publisert i forfatterens egen forlag. I 2020 henvendte redaktøren seg til forfatteren og hevdet umiddelbart krav på opphavsretten til boken. I sitt brev til forfatteren argumenterte hun med at hun verken hadde en skriftlig kontrakt eller noen annen avtale med forfatteren. Derfor gjør hun sine eksisterende krav gjeldende i sin helhet. Dette inkluderer særlig avgifter hun har rett på og hennes forfatterskap. Dessuten kan ikke forfatteren lenger kalle seg forfatter av verket.
Forfatteren ba redaktøren om å slutte å hevde overfor tredjeparter at han ikke var forfatter av verket. Hun kan heller ikke kalle seg selv forfatter eller ghostwriter av boken. Partene kom ikke til enighet utenfor retten, så saken endte opp i Landgericht Bremen. Forfatteren mente utsagnene fra redaktøren var en krenkelse av hans rett til anerkjennelse av sin opphavsrett i henhold til § 13 UrhG. Hans søksmål mislyktes imidlertid i første instans og også i ankeprosessen ved OLG Bremen.
Søksmålet lyktes ikke ved OLG Bremen
OLG gjorde det klart at ved bestridelse av opphavsrett kan det generelt vurderes en krav for å avstå. Forutsetningen er at en slik bestridelse gjøres offentlig og ikke bare overfor opphavsmannen. Denne begrensningen følger av karakteren til § 13 UrhG som en del av opphavers personlighetsrett og dens likhet med den generelle personlighetsretten, forklarte OLG. Dette beskytter kun mot å bli satt i et «falskt lys» gjennom spredning av usann fakta eller fremstilling av falske sammendrag. Basert på disse kriteriene manglet det i den underliggende saken en krenkelse av opphavsretten, ifølge OLG Bremen.
Denne begrunnelsen holdt ikke i revisjonsprosessen for BGH. Richterne i Karlsruhe gjorde det klart at en opphavsmann i henhold til § 13 setning 1 UrhG har rett til anerkjennelse av sin opphavsrett til verket. Dermed har opphavsmannen også myndighet til å ta til motmæle mot hvem som helst som bestrider denne retten.
BGH ser krenkelse av opphavsretten
Saksøkte hadde bestridt opphavsmannens opphavsrett i sitt brev og hevdet opphavsretten for seg selv. Dette brevet var riktignok kun rettet til saksøkeren og saksøkte hadde heller ikke bestridt opphavsmannens rettigheter offentlig, men likevel brøt hun § 13 UrhG, fastslo BGH. For denne regelen omfatter ingen begrensende tolkning av opphavsmannens anerkjennelsesrett. Det er derfor ikke en forutsetning at opphavsretten også bestrides overfor tredjeparter. Retten til anerkjennelse av opphavsretten til et verk påvirkes uansett om bestridelsen kun skjer overfor opphavsmannen selv eller også spres til tredjeparter, ifølge BGH.
Likevel vant ikke forfatteren saken. For saksøkeren hadde kun rettet seg mot saksøktes krav overfor tredjeparter. Saksøkerens krav på grunn av fornektelsen av opphavsretten kun til seg selv var ikke en del av saken, forklarte BGH.
Ved juridiske tvister om opphavsrett eller andre IP-rettigheter, er MTR Legal din kompetente partner.
Ikke nøl med å ta kontakt med oss!
