Familiehjemmet kan under visse forutsetninger arves skattefritt. Skattefritaket kan imidlertid bare gjelde én eiendom, slik en dom fra FG München viser (Az. 4 K 692/20).
Skatteretten bestemmer at familiehjemmet kan arves skattefritt hvis visse forutsetninger er oppfylt. For dette er det bl.a. nødvendig at arvelateren selv har bodd i eiendommen før arv tilfaller og arvingene deretter bruker den i minst ti år til eget boformål. Har arvelateren flere eiendommer som han har brukt selv til bebore etter hverandre, kommer skattefritaket bare i betraktning for én eiendom, forklarer advokatfirmaet MTR Legal Rechtsanwälte, som også rådgir sine klienter i skatterett og spørsmål om arveavgift.
Det viser også en dom fra finansdomstolen i München. Her hadde arvelateren bodd med datteren i huset sitt X og var registrert der. Arvelateren eide også et annet hus Y, som sønnen bodde i. Da moren døde, arvet datteren og sønnen hver sin halvpart. De ble enige om at datteren arvet huset X og sønnen huset Y som ene-eier. I sine respektive arveavgiftsdeklarasjoner oppga begge at det dreide seg om et familiehjem fritatt fra arveavgift.
Skattekontoret var ikke enig i dette og fastsatte arveavgift for huset som ble arvet av sønnen. Sønnen motsatte seg skattefeste og argumenterte med at foreldrene hadde kjøpt huset i 1954 og bodde der siden. Da den avdøde ektemannen til arvelateren ble syk og videre bruk av boligen ikke var mulig, flyttet ekteparet ut i 2002. Deretter bebodde sønnen huset.
FG München avgjorde at huset likevel ikke skulle være fritatt fra arveavgift. Ved å flytte ut hadde arvelateren gitt opp sitt hushold og grunnla et nytt i over ti år, hvor hun la sitt nye liv i huset X. Dermed skulle den nye boligen sees på som familiehjem, og skattefritaket skulle bare gjelde denne eiendommen.
I skatteretten erfarne advokater hos MTR Legal Rechtsanwälte gir rådgivning i spørsmål om arveavgift.
