For å unngå misforståelser, bør et testament alltid være klart formulert. Ellers kan det skje at en siste vilje ikke kan gjennomføres i arvelaterens ånd.
Arveloven fastsetter at uten et testament eller arvepakt gjelder automatisk den lovbestemte arvefølgen. Dette trenger ikke å være i arvelaterens ånd. For å fordele arven etter egne ønsker, kan arvelateren opprette et testament. Han bør sørge for at den «siste vilje» tydelig fremstår som et testament, slik at den siste vilje kan gjennomføres i hans ånd, forklarer forretningsadvokatfirmaet MTR Legal Rechtsanwälte, som også gir rådgivning innen arverett.
Uten klare formuleringer må retten tolke en siste vilje. OLG Brandenburg kom ved beslutning av 20. februar 2023 til konklusjonen at en gave av arvelateren var ment som en arvesettene, selv om dokumentet ikke var gjenkjennelig som et testament (Az.: 3 W 31/22).
Arvelateren i dette tilfellet var skilt og hadde kun sporadisk kontakt med sin sønn. Da han døde, etterlot han seg et hus, hvor omtrent to tredjedeler tilhørte ham og resten til en god venn av ham. Begge bodde i hver sine deler av huset. Arvelateren etterlot seg et håndskrevet dokument med signatur og dato, der han fastsatte at han i tilfelle av plutselig bortgang, «ga» sin andel av huset til medeieren av eiendommen.
Skifteretten så ikke dokumentet som et testament. Derfor avviste den vennens søknad om arveattest, da han ikke var gyldig satt inn som arving.
Vennen motarbeidet dette og fikk medhold ved OLG Brandenburg. Selv om dokumentet ikke ble betegnet som et testament eller «siste vilje», og heller ikke inneholdt uttrykk som arv eller bo, kom OLG til konklusjonen at arvelateren ønsket at husdelen hans faktisk skulle tilfalle vennen etter hans død. Derfor vurderte den dokumentet som et testament gjennom tolkning.
Gjennom klare formuleringer kan arvelateren unngå misforståelser vedrørende sin siste vilje. MTR Legal Rechtsanwälte gir rådgivning ved opprettelse av testamenter eller arvepakker.
