Testamentarisk kapasitet til tross for demens

News  >  Erbrecht  >  Testamentarisk kapasitet til tross for demens

Arbeitsrecht-Anwalt-Rechtsanwalt-Kanzlei-MTR Legal Rechtsanwälte
Steuerrecht-Anwalt-Rechtsanwalt-Kanzlei-MTR Legal Rechtsanwälte
Home-Anwalt-Rechtsanwalt-Kanzlei-MTR Legal Rechtsanwälte
Arbeitsrecht-Anwalt-Rechtsanwalt-Kanzlei-MTR Legal Rechtsanwälte

Kjennelse fra LG Frankenthal om testasjonsdyktighet ved demens – Az. 8 O 97/24

 

Menneskenes forventede levealder øker. Denne utviklingen har også sine skyggesider, for stadig flere mennesker rammes av demens. En demenssykdom er imidlertid ikke det samme som en testasjonsudyktighet. Det gjorde Landgericht Frankenthal tydelig med en kjennelse av 18. juli 2024, som ennå ikke er rettskraftig (Az.: 8 O 97/24).

Dersom en testator på grunn av en alvorlig psykisk sykdom ikke lenger er i stand til å vurdere rekkevidden av sine testamentariske disposisjoner og handle deretter, foreligger det ifølge § 2229 Abs. 4 BGB testasjonsudyktighet. Det betyr imidlertid ikke at en psykisk lidelse som demens automatisk fører til testasjonsudyktighet, sier forretningsadvokatfirmaet MTR Legal, som blant annet gir råd om arverett.

 

Demens fører ikke automatisk til testasjonsudyktighet

 

Også LG Frankenthal gjorde i sin kjennelse av 18. juli 2024 klart at demens ikke automatisk fører til testasjonsudyktighet. Det som er avgjørende er om testatoren til tross for sykdommen fortsatt kan danne seg et klart bilde av konsekvensene av sine testamentariske disposisjoner og er i stand til å ta beslutninger uten innflytelse fra tredjeparter.

I det underliggende tilfellet hadde ikke avdøde barn eller arveberettigede slektninger. I sitt håndskrevne testament fra 2018 hadde hun innsatt en sønn av en kusine og hans kone som arvinger. Hun hadde samtidig beordret testamentfullbyrdelse og utnevnt sin regnskapsfører til testamentfullbyrder. Den avdøde eide også en verdifull eiendom. Leiligheten i husets øverste etasje ble bebodd av sønnen til en venn av den avdøde.

 

Begynnelse av demenssykdom

 

I begynnelsen av 2021 var avdøde på sykehus for behandling av et beinbrudd. Under oppholdet diagnostiserte sykehuset også begynnelsen på en demenstilstand som en sideanmerkning.

Kort tid etter sykehusoppholdet opprettet den 90 år gamle avdøde et nytt notarialt testament. I dette testamentet etterlot hun hele eiendommen til sønnen til venninnen sin, som i rundt 30 år hadde bebodd øverste etasje av huset hennes. En kommentar bemerket også at notaren anså avdøde for å være fullstendig beslutnings- og testasjonsdyktig.

Testamentet er gyldig

 

Noen måneder senere døde avdøde. Etter arvingenes påskudd ble regnskapsføreren som var utpekt som testamentfullbyrder avskjediget av viktig grunn og en advokat utnevnt som hennes etterfølger. Denne delte ikke notarens vurdering om at avdøde fortsatt var testasjonsdyktig. For å underbygge sin tese, la han fram legeerklæringer som vitnet om begynnelsen på en demensutvikling. Gjennom en hastesak forsøkte han å få domstolen til å erklære avdøde testasjonsudyktig og det notarialte testamentet ugyldig. Dette skulle nok hindre at den verdifulle eiendommen til kvinnen tilfalt leieboeren hennes.

Ved LG Frankenthal lyktes imidlertid ikke testamentfullbyrderen med sin argumentasjon. Ettersom arveretten i utgangspunktet forutsetter testasjonsdyktighet, måtte det motsatte bevises. Dette klarte ikke testamentfullbyrderen, fastslo domstolen. De fremlagte legeerklæringene endret heller ikke på dette. Selv om det er snakk om begynnelsen på demens, manglet det en vurdering av demensens grad. Uten dette kan det ikke gis en pålitelig vurdering av testasjonsdyktigheten. For mens et gyldig testament ikke kan forventes ved moderat eller alvorlig demens, kan det ved mild demens fortsatt legges til grunn at det foreligger testasjonsdyktighet, klargjorde LG Frankenthal.

 

Spørsmålet om testasjonsdyktighet er ofte et stridspunkt blant arvinger

 

Siden domstolen ikke antar at testamentfullbyrderen ville lykkes med å bevise avdødes testasjonsudyktighet i en hovedsak, avviste de hastebegjæringen.

Spørsmålet om testasjonsdyktighet er et vanlig stridspunkt blant arvinger. For å unngå arvetvister og sørge for at de testamentariske disposisjonene gjennomføres i tråd med avdødes ønsker, bør et testament utformes så forutseende som mulig. Det kan være lurt å få testasjonsdyktigheten bekreftet av en spesialistlege. Dens vurdering er vesentlig mer informativ enn en notars, som ikke er en medisinsk sakkyndig.

 

MTR Legal gir råd i spørsmål rundt testamentet og andre temaer i arverett.

Vennligst ta kontakt med oss.

Har du en juridisk bekymring?

Reserver din konsultasjon – Velg ønsket tidspunkt online eller ring oss.
Landsdekkende hotline
Nå tilgjengelig

Book nå tilbakeringing

eller skriv til oss!