Kontoinnehaver får 42 000 euro tilbake – dom fra LG Karlsruhe, Az.: 2 O 312/22
Skadesom følge av svindel ved nettbanktjenester har økt i årevis. Til tross for all forsiktighet og sikkerhetstiltak klarer cyberkriminelle stadig å tilegne seg ofrenes sensitive bankopplysninger for å tømme kontoene deres. Som Handelsblatt rapporterte online den 22. juli 2024, registrerte Bundeskriminalamt 90 000 svindelsaker i 2023. Dette tilsvarer en økning på 14 prosent sammenlignet med året før. Det er selvfølgelig et sjokk for ofrene når de oppdager at kontoen er tømt. Imidlertid er det i mange tilfeller mulig å få pengene tilbake fra banken eller sparebanken.
Phishing er fortsatt en av de mest populære svindelmetodene ved nettbanktjenester. Ofrene mottar ofte først e-poster eller talemeldinger som angivelig kommer fra banken eller sparebanken deres og blir bedt om å klikke på en knapp eller en lenke under et påskudd. Dette skal være nødvendig for eksempel for å oppdatere data eller for å kunne fortsette å bruke alle kontofunksjoner. Lenken eller knappen fører dem til en nettside som ofte er svært lik deres bankside. Der blir de bedt om å oppgi sensitive bankopplysninger. Denne forespørselen bør de absolutt ikke etterkomme. Hvis de gjør det, er det vanligvis allerede for sent, og gjerningspersonene bruker bankopplysningene for å foreta betalinger fra ofrenes konto.
Kontoinnehaver er kun ansvarlig ved grov uaktsomhet
Imidlertid er det i mange tilfeller mulig at banken eller sparebanken må bære tapet. For kontoinnehaveren er kun ansvarlig hvis han har opptrådt grovt uaktsomt. Den grove uaktsomheten må imidlertid bevises av banken. I henhold til § 675w BGB aF må banken bevise autoriseringen av en betalingstransaksjon av kunden hvis dette er omstridt. Denne bevisbyrden for banken ble bekreftet av BGH i en dom 5. mars 2024 (Az.: XI ZR 107/22), ifølge forretningsadvokatfirmaet MTR Legal Rechtsanwälte som blant annet gir råd innen bankrett.
Også en rekke domstoler har allerede avgjort at banken eller sparebanken må erstatte tapet hvis betalingene ikke var autorisert av kontoinnehaveren. Dette er også tilfelle ved Landgericht Karlsruhe (Az.: 2 O 312/22).
Gjerningspersoner slår til 122 ganger
I den underliggende saken ved LG Karlsruhe slo kriminelle særlig frekt til og gjennomførte 122 betalinger fra offerets sparebankkonto innen 10 dager. Da kontoinnehaveren oppdaget betalingene, hadde gjerningspersonene allerede trukket rundt 42 000 euro fra kontoen hans. De kriminelle hadde brukt den såkalte Apple-Pay-betalingsmetoden.
Da han ikke hadde autorisert betalingene, krevde kontoinnehaveren erstatning fra sparebanken for tapet. Han hadde ikke satt opp Apple-Pay-betalingsmetoden og hadde heller ikke bevisst eller med vilje aktivert den. I tillegg burde sparebanken ha oppdaget de hyppige trekkene, slik at det hadde vært mulig for dem å stoppe de uautoriserte betalingene.
Sparebanken nektet imidlertid å bære tapet. De hevdet at kunden hadde autorisert betalingene eller i det minste ikke hadde beskyttet bankopplysningene sine tilstrekkelig mot tilgang fra tredjeparter.
Sparebanken er ansvarlig
LG Karlsruhe ga medhold i kontoinnehaverens søksmål. Sparebanken må erstatte ham for tapet. For det kan ikke legges kontoinnehaveren til last at han har opptrådt grovt uaktsomt og dermed gjort det mulig for gjerningspersonene å få tilgang til kontoen hans.
Hvordan kriminelle har fått tak i de sensitive bankopplysningene, kan ikke lenger bevises. Det er mulig at de fikk tak i opplysningene gjennom phishing. Svindlere opererer stadig mer dyktig, og falske nettsider er ofte knapt gjenkjennelige for ofrene, ifølge domstolen. Det er imidlertid også mulig at det var en datalekasje i sparebankens omgivelser og at kriminelle dermed fikk tilgang til de sensitive bankopplysningene. Uansett er det ikke funnet noen grov uaktsomhet hos kontoinnehaveren, slik at sparebanken må erstatte tapet, ifølge LG Karlsruhe.
MTR Legal Rechtsanwälte har stor erfaring innen bankrett og gir råd til kunder i juridiske tvister med banken deres.
Ta gjerne kontakt med oss!
