Når en handelsagentavtale avsluttes, har handelsagenten vanligvis krav på erstatning. For dette kravet må visse forutsetninger være oppfylt.
I henhold til § 89b Handelsgesetzbuch (HGB) kan handelsagenten kreve en rimelig kompensasjon etter avslutningen av kontraktsforholdet. En forutsetning er at selskapet fortsatt har betydelige fordeler fra forretningsforbindelser med nye kunder, som ble rekruttert av handelsagenten, forklarer næringsadvokatfirmaet MTR Rechtsanwälte. Videre må kontraktsforholdet ha blitt sagt opp av selskapet.
Hvorvidt og i hvilken grad kompensasjonskravet eksisterer, er etter avslutning av kontraktsforholdet et hyppig stridspunkt mellom partene. Grunnlaget for et kompensasjonskrav er kun forretningsforbindelser med kunder som handelsagenten har knyttet nye kontakter til, eller forretningsforbindelser med eksisterende kunder som handelsagenten har utvidet betydelig.
EU-domstolen har besluttet at begrepet ny kunde ikke skal tolkes for strengt. En eksisterende kunde kan også regnes som en ny kunde dersom handelsagenten har utvidet de eksisterende forretningsforbindelsene til å omfatte ytterligere produkter og tjenester fra selskapet (Aktenr.: C-315/14).
Selskapet oppnår fordeler allerede når det er mulig å opprettholde disse forretningsforbindelsene og dra nytte av dem. Om disse fordelene faktisk realiseres, er ikke avgjørende. Viktig er at det ved avslutning av kontrakten eksisterte en positiv prognose for videreføring av forretningskontaktene.
Kompensasjonskravet eksisterer i prinsippet ikke hvis handelsagenten selv sier opp eller hvis selskapet har grunnlag for å si opp kontrakten uten varsel.
Et ytterligere stridspunkt er størrelsen på kravet. Lovgiveren har kun fastsatt en øvre grense her. I henhold til § 89b HGB kan kompensasjonskravet maksimalt beløpe seg til en årlig provisjon eller annen årlig godtgjørelse beregnet ut fra gjennomsnittet av de siste fem årene av handelsagentens virksomhet. For et kortere kontraktsforhold skal det tas utgangspunkt i gjennomsnittet under arbeidets varighet.
Den øvre grensen sier imidlertid ingenting om hvordan kompensasjonskravet skal beregnes. I praksis legges ofte provisjonene fra forretninger med nye kunder eller utvidelsen av forretningsforbindelsene de siste 12 månedene av virksomheten til grunn, og deretter prognostiseres det for en periode mellom tre og fem år.
Det er imidlertid noen usikkerhetsmomenter man må være oppmerksom på. Advokater med erfaring innen handelsagentlovgivning kan gi råd.
