Forsyningskjedeloven trer i kraft 1. januar 2023

News  >  Handelsrecht  >  Forsyningskjedeloven trer i kraft 1. januar 2023

Arbeitsrecht-Anwalt-Rechtsanwalt-Kanzlei-MTR Legal Rechtsanwälte
Steuerrecht-Anwalt-Rechtsanwalt-Kanzlei-MTR Legal Rechtsanwälte
Home-Anwalt-Rechtsanwalt-Kanzlei-MTR Legal Rechtsanwälte
Arbeitsrecht-Anwalt-Rechtsanwalt-Kanzlei-MTR Legal Rechtsanwälte

Leverandørkjedeloven trer i kraft 1. januar 2023. For selskaper og ledelse betyr dette at nye forpliktelser vil påløpe i det nye året.

Leverandørkjedeloven, eller loven om aktsomhetsplikt i leverandørkjeder (LkSG) som den heter i sin helhet, gjelder fra 2023 først og fremst for selskaper med minst 3.000 ansatte, fra 2024 også for bedrifter med minst 1.000 ansatte. Målet med loven er å regulere det forretningsmessige ansvaret for overholdelse av menneskerettigheter i leverandørkjeder. For daglig ledere og styrer betyr dette at de må iverksette og implementere nye forretningsmessige aktsomhetsplikter, sier advokat Michael Rainer, MTR Legal.

Selskapets aktsomhetsplikter strekker seg etter LkSG over hele leverandørkjeden fra råstoff til ferdig produkt. Kravene til selskapene er differensierte og avhenger blant annet av hvor stor påvirkning selskapet har på gjerningspersonen for menneskerettighetsbrudd og de ulike nivåene i leverandørkjeden. Grunnleggende gjelder aktsomhetspliktene selskapets egen forretningsvirksomhet, handlingene til direkte forretningspartnere og leverandører. Dermed slutter ikke ansvaret etter leverandørkjedeloven der. Blir det kjent at det finnes mangler innenfor leverandørkjeden, må selskapene handle.

Leverandørkjedeloven inneholder en katalog av elleve internasjonalt anerkjente menneskerettighetskonvensjoner. Disse inkluderer blant annet forbud mot barnearbeid, slaveri og tvangsarbeid, ignorering av arbeids- og helsevern eller tilbakeholdelse av passende lønn.

Unnlater selskapene å overholde sine aktsomhetsplikter, kan de risikere bøter på opptil 8 millioner euro eller 2 prosent av den globale årlige omsetningen. I tillegg kan selskaper bli utestengt fra tildeling av offentlige kontrakter ved en viss størrelse på bøtene.

Etter leverandørkjedeloven er selskapene forpliktet til å innføre en risikostyring for å kunne oppfylle sine aktsomhetsplikter. Gjennom et slikt risikostyringssystem skal farer for menneskerettighetsbrudd eller miljøskader oppdages og unngås på et tidlig stadium.

Selskaper er derfor forpliktet til å gjennomføre en risikoevaluering med tilsvarende kontrolltiltak. Hvis en risiko blir identifisert, må forebyggende tiltak iverksettes. Hvis beskyttede rettigheter har blitt krenket, må selskapene i sin egen virksomhet umiddelbart iverksette passende utbedringstiltak.

Gjennom leverandørkjedeloven økes kravene til effektiv samsvar og også risikoen for ansvar betydelig. Erfaren advokat gir råd.

Har du en juridisk bekymring?

Reserver din konsultasjon – Velg ønsket tidspunkt online eller ring oss.
Landsdekkende hotline
Nå tilgjengelig

Book nå tilbakeringing

eller skriv til oss!