Står et internasjonalt ekteskap foran en skilsmisse, oppstår spørsmålet om hvilket nasjonalt rettssystem som skal brukes for skilsmissen.
Ifølge Brussel IIa-forordningen om ekteskapssaker kan skilsmissesøknaden kun innleveres i en EU-medlemsstat der søkeren har bodd i minst ett år før søknaden ble sendt, forklarer advokatfirmaet MTR Legal. Dette har EU-domstolen bekreftet med en dom av 10. februar 2022 (sak: C-522/20).
I den foreliggende saken handlet det om skilsmissen mellom en italiensk mann og hans tyske kone. Paret hadde bodd i Irland. Etter separasjonen flyttet den italienske ektemannen til Østerrike og hadde bodd der i litt over et halvt år. Han sendte deretter skilsmissesøknaden til en østerriksk domstol. Den mente imidlertid at den ikke var kompetent og avviste søknaden.
Dette var ikke italieneren fornøyd med. Han argumenterte med at den nødvendige botiden bare burde være minst seks måneder, slik det er fastsatt i forordningen når personen har statsborgerskap i EU-medlemsstaten der søknaden innleveres. Dersom statsborgere fra andre land kreves å ha en lengre botid, utgjør dette en uakseptabel diskriminering på grunn av nasjonalitet.
Argumentasjonen virket ikke urimelig for Østerrikes Høyesterett. For å avklare dette spørsmålet kontaktet de EU-domstolen. Denne fastslo at det ikke foreligger noen diskriminering når det kreves en lengre botid.
Brussel IIa skal sikre at det eksisterer en faktisk tilknytning til den medlemsstaten der det skal avgjøres om en ekteskaps oppløsning. En statsborger som på grunn av ekteskapsproblemer forlater landet der paret har hatt sitt vanlige opphold og returnerer til sitt hjemland, opprettholder nødvendigvis institusjonelle, rettslige samt oftest kulturelle, språklige, sosiale, familiære eller formuemessige forbindelser til dette. Slike forbindelser kan bidra til den nødvendige faktiske tilknytningen til medlemsstaten. Dette kan ikke sammenlignes med en søker som ikke har slike forbindelser, ifølge EU-domstolen.
Ved internasjonale ekteskap bør derfor alltid konsekvensene vurderes og eventuelt en ekteskapsavtale inngås. Advokater med erfaring i internasjonal familierett gir rådgivning.
