For å dempe de økonomiske konsekvensene av koronapandemien har staten lansert en rekke støtteprogrammer. De som har gitt feil opplysninger, må regne med problemer på grunn av tilskuddsbedrageri.
Den statlige støtten under koronapandemien skulle raskt og mest mulig ukomplisert flyte, slik at bedriftene kunne komme seg gjennom krisen og ikke massekonkurs ble resultatet. En bølge av konkurser er unngått, og nå ser myndighetene nærmere på om søkerne virkelig oppfylte betingelsene for tilskuddene, eller om statsstøtten ble oppnådd ved hjelp av falske opplysninger. Berørte bedrifter bør ta denne gjennomgangen seriøst. De som har gitt feil opplysninger, må regne med en anmeldelse for tilskuddsbedrageri, advarer advokat Michael Rainer, MTR Rechtsanwälte.
Tusenvis av etterforskninger skal allerede være i gang, og anklagen om tilskuddsbedrageri kan raskt komme på banen. Det må merkes at det ikke bare er straffbart å bevisst ha gitt feil opplysninger, men også uforsiktig handling kan medføre problemer. Høyesterett i Tyskland har allerede med beslutning fra 4. mai 2021 gjort det klart at tilskuddsbedrageri foreligger når feil opplysninger er gitt ved søknad om koronastøtte (Az. 6 StR 137/21).
Oppdager myndighetene ved gjennomgang av søknader om koronastøtte indikasjoner på uriktige opplysninger, vil de utvide etterforskningen og f.eks. også sjekke skatteopplysninger for bedriften. Fører det til en domfellelse, må man regne med betydelige straffer.
Hvis noen har søkt om koronastøtte og deretter innså at han i det minste delvis hadde gitt uriktige opplysninger, er han forpliktet til å korrigere opplysningene i etterkant. Denne straffbare korrigeringsforpliktelsen kan også bestå dersom søknadsvilkårene senere har bortfalt helt eller delvis.
Ikke bare søkeren kan holdes ansvarlig for feil opplysninger, også det aktuelle selskapet risikerer en bot.
Derfor bør påstander om tilskuddsbedrageri på ingen måte tas lett på, og de berørte bør handle umiddelbart. Advokater med erfaring innen økonomisk strafferett kan gi råd.
