Ved et utenlandsk legat gjelder det, etter en dom av Bundesfinanzhof fra 23. november 2022, kanskje ingen arveavgift (Az. II R 37/19).
Når eiendommer legges til grunn, pålegges det vanligvis arveavgift. Etter dommen fra Bundesfinanzhof kan imidlertid et lovmessig smutthull benyttes lovlig for å unngå pålegg av arveavgift, forklarer advokatfirmaet MTR Legal, som gir råd til både nasjonale og internasjonale klienter innen arverett og spørsmål om arveavgift.
Etter avgjørelsen fra BFH kan eiendommer i Tyskland gis skattefritt, dersom arvelateren gjennom utenlandsk legat gir dette til den begunstigede. Et krav er imidlertid at både arvelateren og den begunstigede har bopel i utlandet.
Dette var tilfelle i prosessen foran BFH. Arvelateren bodde i Sveits frem til sin død i 2013 og etterlot seg en eiendom i München til sin niese som bodde i USA. Legatet ble oppfylt i 2014, og niesen ble registrert som eier i grunnboka. Det ansvarlige skattekontoret krevde arveavgift for eiendomskjøpet.
Niesen motsatte seg dette og argumenterte med at hun, på grunn av sin begrensede skatteplikt grunnet bopelen i utlandet, ikke skylder arveavgift.
Hennes søksmål hadde fremgang hos BFH. Når en arvelater bosatt i utlandet gir en eiendom i Tyskland til en person som også bor i utlandet gjennom et legat, pålegges det ingen arveavgift i Tyskland for mottakeren. I et slikt tilfelle gjelder kun begrenset skatteplikt. Arveavgift skal da utelukkende betales for eiendomserverv av lovbestemte eiendeler. Selv om innenlandske eiendommer også regnes som slike eiendeler, forblir de unntaksvis skattefrie dersom eiendommen ble tilkjent den begunstigede gjennom testamente, ifølge BFH. Årsaken er at det ved legat ikke er selve eiendommen som overdras, men kun retten til eiendomsoverføring, forklarte BFH videre.
Det gjelder motsatt hvis den innenlandske eiendommen i henhold til lovbestemt arverekkefølge overføres til den utenlandske arvingen ved arvelaterens død. Da gjelder tysk arveavgift, ifølge BFH.
Ved MTR Legal gir erfarne advokater råd innen arverett.
