Legat og gaver
Hos ektepar er det såkalte Berliner-testamentet eller ektefelletestamentet spesielt populært. Det har fordelen at etter en ektefelles død arver først bare den gjenlevende ektefellen, og dermed er sikret mot krav fra andre arvinger. Men det har også ulempen at fribeløp ved arveavgiften ikke kan utnyttes optimalt. Da er det viktig å benytte seg av andre utformingsmuligheter som et legat eller gaver.
Forenklet sagt, gjør ektefellene hverandre til enearvinger i et Berliner-testament, og vanligvis gir de barna arverett som sluttearvinger. Barna arver dermed først når begge foreldrene er døde. Dette gir fordelen at den lengstlevende ektefellen er økonomisk godt sikret mot krav fra andre arvinger og at formue ikke splittes, da en arvesamfunn hindres. Samtidig blir fribeløpene til barna ikke utnyttet ved arveavgiften. Dette gjør Berliner-testamentet ofte til en ulempe fra et skattemessig perspektiv, ifølge advokatfirmaet MTR Legal, som blant annet rådgir om arverett.
Fribeløp fra arveavgiften utnyttes ikke optimalt
For øyeblikket gjelder det fribeløp ved arveavgiften på 500 000 euro for ektefellen og 400 000 euro per barn. Dersom en ektefelle gjennom et testament blir gjort til enearving, blir fribeløpet på 500 000 euro raskt oppbrukt, mens barnas fribeløp ikke blir brukt. Problemet forverres når også den andre forelderen er død. For da arver barna hele foreldrenes formue på én gang. Fribeløp på 400 000 euro er da ofte ikke tilstrekkelig.
For å nøytralisere denne skatteulempen ved Berliner-testamentet, bør man vurdere ytterligere utformingsmuligheter som et legat eller gaver.
Legat gir fordeler
Legatet kjennetegnes ved at det ikke automatisk tilfaller den lovbestemte arvingen, men må fastsettes testamentarisk av arvelateren. Med legatet bestemmer arvelateren at en bestemt gjenstand fra dødsboet, for eksempel en eiendom, smykker, malerier, biler, etc., skal tilfalle en bestemt person. Fra dette legatet leder det seg ingen ytterligere rettigheter for legatmottakeren, og de blir heller ikke arving. Legatet tilfaller dem heller ikke automatisk etter arvelaterens død, men må hevdes overfor arvingen.
Fordelen er at et legat kan styres slik at barn allerede i første arvetilfelle får andel i formuen, mens den økonomiske sikkerheten til den lengstlevende ektefellen ikke settes i fare. Legatmottakerne har da en oppfyllelsesrett overfor den arving-ektefellen. Belastningen fra arveavgiften kan med dette trekkes bort.
Den som ønsker å være sikker på at den overlevende ektefellen ikke blir økonomisk belastet av et legat, kan opprette et såkalt superlegat. Dermed kan ektefellen selv bestemme betingelsene for legatet, størrelsen og i stor grad også tidspunktet for utbetalingen. Samtidig forblir de enearving og rettsetterfølger av arvlateren. Fra et skattemessig synspunkt må imidlertid omgåelsesforbudet i henhold til § 42 skattelovgivningen tas i betraktning.
Redusere skattebelastning gjennom gaver
En annen mulighet for å utnytte skattemessige fribeløp optimalt, tilbyr gaver i levende live. Ved gaveavgiften gjelder de samme fribeløpene som ved arveavgiften, altså 500 000 euro for ektefellen og 400 000 euro for barna. Imidlertid kan fribeløpene ved gaveavgiften utnyttes fullt ut hvert tiende år. Gjennom forsiktig og fremsynt planlegging kan arveavgiftsbelastningen dermed reduseres betydelig.
Selv uten gaver og legater er det ved Berliner-testamentet fortsatt muligheter til å omgå de skattemessige ulempene. For eksempel kan den overlevende ektefelle avslå arven til fordel for flere barn for å bruke deres arveavgiftsfribeløp. Barna kunne på sin side gjøre krav på pliktdelsandeler. Også her kan fribeløp utnyttes bedre.
Arverett gir altså forskjellige muligheter. Hver mulighet bør være godt gjennomtenkt juridisk og skattemessig og konsekvensene veies.
MTR Legal bistår med rådgivning om arverett og spørsmål angående arveavgift.
Ikke nøl med å ta kontakt med oss!
