BGH styrker rettighetene til bankkunder – Az.: XI ZR 107/22
Sjokket er stort når nettbanken blir hacket av kriminelle, og det blir foretatt uautoriserte belastninger fra kontoen. Den tyske føderale høyesterett har med dom av 5. mars 2024 styrket rettighetene til de berørte bankkundene (Az.: XI ZR 107/22). BGH har forklart at banken bærer bevisbyrden ved uautoriserte transaksjoner fra kontoen.
Når dataene for nettbank blir hacket av kriminelle gjennom phishing og andre bedragerimetoder, er sjokket først stort for bankkunden. Den gode nyheten for ham er imidlertid at i mange tilfeller er banken ansvarlig. Kunden er bare ansvarlig dersom han har opptrådt grovt uaktsomt. Dette må banken imidlertid kunne bevise. Dette har BGH bekreftet med sin nåværende dom, ifølge advokatfirmaet MTR Legal, som blandt annet gir råd innen bankrett.
I det underliggende tilfellet for BGH hadde saksøker flere kontoer hos banken. Når hun ønsket å foreta overføringer, sendte kvinnen en e-post til sin kundeansvarlige med betalingsmottaker og overføringsbeløp. Noen ganger var den tilhørende fakturaen vedlagt e-posten. Kundenansvarlig initierte deretter overføringen og sendte kunden en bekreftelse via e-post. Denne fremgangsmåten hadde vært etablert over flere år.
Forfalskede fakturaer over 255.000 euro
I begynnelsen av mai 2016 møtte kunden sin bankrådgiver for å diskutere kjøp av en eierleilighet i London. For dette skulle kunderådgiveren blant annet overføre 195.000 euro fra brukskontoen til sparekontoen. Bankrådgiveren utførte oppdraget.
I løpet av tiden mellom 11. mai 2016 og 1. februar 2017 mottok han til sammen 13 e-poster med betalingsinstruksjoner. Ifølge avsenderadressen kom e-postene fra saksøker. Til e-postene var de tilhørende fakturaene med beløp og betalingsmottaker vedlagt. Kundenansvarlige utførte overføringene som vanlig og sendte kunden en bekreftelsese-post. Betalingene ble gjort til mottakere i Ungarn, Dubai og Storbritannia. Totalt ble det overført rundt 255.000 euro i denne perioden. Fakturaene var imidlertid forfalskninger.
Saksøker mottok riktignok månedlig sine kontoutskrifter fra banken, men først i februar 2017 la hun merke til overføringene siden 11. mai 2016. Hun informerte banken om at hun ikke hadde bestilt overføringene, og krevde banken for å refundere de ca. 255.000 euro som var urettmessig belastet.
BGH: Bank må erstatte tapet
BGH har i siste instans gitt kvinnen medhold i kravet om refusjon av 255.000 euro, og dermed bekreftet dommen fra OLG Karlsruhe. Overføringene mellom 11. mai 2016 og 1. februar 2017 ble ikke autorisert av saksøker. Banken må legge frem og bevise at saksøker autoriserte overføringene. Dette har de ikke klart, ifølge dommerne i Karlsruhe. Ved en ikke-autorisert betalingsprosess er banken i henhold til § 675u setning 2 BGB aF forpliktet til umiddelbart å refundere beløpet til kunden.
Etter å ha vurdert alle omstendigheter, kunne det ikke fastslås at e-postene med overføringsoppdragene kom fra saksøkeren. Det er også mulig at en tredjepart urettmessig har hatt tilgang til saksøkerens e-postkonto, forklarte BGH.
Banken bærer bevisbyrden
I henhold til § 675w BGB aF må banken bevise autorisering av en betalingsprosess dersom dette er omstridt. Måten autoriseringen skjer på, kan avtales mellom bank og kunde. Her hadde banken gått med på at overføringsordrer kunne gis via e-post. Hvis risikoen for bevisbyrden for en autorisering i en slik prosess er for stor for banken, kunne den ha avtalt en annen prosess, sa BGH.
Den tyske føderale høyesterett har med dommen tydeliggjort at banken har bevisbyrden og må bevise kundens grove uaktsomhet, ikke omvendt. Dermed har dommerne i Karlsruhe betydelig styrket posisjonen til kunder som har blitt offer for svindel ved nettbank.
MTR Legal besitter stor erfaring innen bankrett og gir råd til kunder ved juridiske konflikter med banken deres.
Vennligst ta kontakt med oss!
