Avgjørelse fra OLG Karlsruhe – Az.: 5 UF 219/23
Etter foreldrenes separasjon var det tidligere vanlig at barna bodde hos én forelder, mens den andre forelderen hadde samværsrett med barna, f.eks. i helgene. Nå til dags velger foreldre oftere en delt omsorgsmodell, der barna bor vekselvis hos far og mor. Når begge foreldrene omtrent like mye tar seg av barna, oppstår spørsmålet om en forelder likevel kan kreve barnebidrag. OLG Karlsruhe avviste dette i en avgjørelse den 15. mars 2024 (Az.: 5 UF 219/23). En forelder kan dermed kun kreve barnebidrag hvis vedkommende hovedsakelig ivaretar omsorgen for barna.
Barn har i utgangspunktet rett til underhold fra sine foreldre. Underholdsretten etter foreldrenes separasjon baserer seg hovedsakelig på residensmodellen, der barna hovedsakelig bor hos én forelder. Den andre forelderen er da forpliktet til å betale barnebidrag (pengeunderhold). Den omsorgsforelderen yter derimot såkalt omsorgsunderhold, ifølge advokatfirmaet MTR Legal Rechtsanwälte, som også gir råd i familierett.
Delt omsorgsmodell i stedet for residensmodell
Denne underholdsretten har likevel ikke holdt tritt med den samfunnsmessige utviklingen. Etter foreldrenes separasjon eller skilsmisse foretrekkes nå ofte den delt omsorgsmodellen, der mor og far omtrent like mye tar seg av omsorgen for barna sine. I denne konstellasjonen oppstår spørsmålet om en forelder likevel kan kreve barnebidrag.
I saken for OLG Karlsruhe hadde de gifte foreldrene fire sønner. Etter separasjonen ble de enige om en delt omsorgsmodell for barna: I partallsuker var sønnene hos moren fra onsdag til fredag og i oddetallsuker fra onsdag til mandag. Resten av tiden bodde de hos faren.
Begge foreldrene arbeider som lærere, der faren har full stilling og moren jobber 75 prosent. Moren bor nå sammen med sin nye partner, mens faren fortsatt bor i det felles eneboliget. Moren ønsker å beholde den delte omsorgen, men også kreve barnebidrag. I egenbegjæringsprosedyren anmodet hun om fullmakt til dette. Den relevante familie-domstolen ga medhold.
Moren ønsker å kreve barnebidrag
Faren motsatte seg denne avgjørelsen. Han argumenterte for at den delte omsorgsmodellen ikke ble fulgt etter avtalen, og at han i hovedsak tok seg av barna. Derfor hadde ikke moren rett til å kreve barnebidrag.
OLG Karlsruhe gav klagen fra faren medhold og opphevet morens midlertidige rett til å kreve barnebidrag. I en likeverdig delt omsorgsmodell, der foreldrene omtrent like mye tar seg av omsorgen for barna, har ingen av foreldrene den ensidige omsorgen. Et barn befinner seg under omsorgen til den forelderen hvor hovedtyngden av den faktiske omsorgen og pleien ligger. Dette angår barnets grunnleggende livsbehov for pleie, ernæring, klær, organisering av daglige rutiner og straks tilgjengelig emosjonell støtte, ifølge OLG. I en likeverdig delt omsorgsmodell, der foreldrene tar hånd om barna på omtrent like lange opphold, kan man ikke fastslå en hovedtyngde av omsorgen. Ettersom moren i det foreliggende tilfellet ikke hadde overtatt den overveiende omsorgen for barna, hadde hun heller ikke eneansvar for å kreve barnebidrag, ifølge OLG.
Delt omsorgsmodell kan ikke endres ensidig
Domstolen presiserte videre at omsorgsprosentene følger de avtalte omsorgstidene. En endring av den avtalte delte omsorgsmodellen kan ikke foretas av én forelder alene. Dette må fremmes med en tilsvarende søknad til familiedomstolen. Barnas interesser må grundig vurderes og ivaretas.
Avgjørelsen viser at foreldre ved avtale om delt omsorgsmodell bør ha klare og entydige avtaler om omsorgstider og eventuelle krav om underhold.
MTR Legal Rechtsanwälte gir råd om underholdsrettigheter og andre temaer innen familierett.
Ta gjerne kontakt med oss!
