En avvisning av arv kan ha uønskede konsekvenser, slik en avgjørelse fra Bundesgerichtshof den 22. mars 2023 viser (Az. IV ZB 12/22). Med et testament kunne dette ha vært unngått.
Arvelatere bør nøye planlegge overføringen av sin formue og ikke overlate det til lovens arverekkefølge. Med et testament eller en arveavtale kan det sørges for at arven havner hos de arvingene som skal tilgodeses. Dermed kan slektningene også bli spart for unødvendige problemer, ifølge advokatfirmaet MTR Legal, som også gir råd til sine nasjonale og internasjonale klienter om arverett.
I saken for BGH hadde arvelateren ikke opprettet noe testament. Hans arv gikk derfor til hans kone og felles barn som lovmessige arvinger. Det var heller ingen strid blant arvingene – tvert imot var barna enige om at moren skulle bli eneeier av leiligheten. Derfor avsto de fra arven sin og antok at moren dermed ville bli enearving.
Arvnektelsen var sikkert godt ment av barna, men slo feil. For moren ble ikke enearving på grunn av det. Arvnektelsen førte snarere til at arvelaterens søsken etter lovens arverekkefølge ble arvinger i stedet for barna.
En sønn forsøkte å rette opp denne feilen ved å bestride avståelsen. Han begrunnet bestridelsen med at avståelsen var basert på feiltakelsen av at moren ville bli enearving på grunn av det. Bestridelsen hadde imidlertid ingen suksess.
BGH besluttet at bestridelsen av arvnektelsen på grunn av feiltagelse ikke var mulig. Til begrunnelse uttalte BGH at en bestridelse kun er mulig på grunn av en innholdsmisforståelse. En slik foreligger også når den egentlige arvingen har misforstått de rettslige konsekvensene av sin avståelse. Det var imidlertid ikke tilfelle her, for sønnen mistet sin arverett som ønsket. Det var kun over den indirekte virkningen, hvem som blir arving i hans sted, at han tok feil. Det er ikke tilstrekkelig for en bestridelse på grunn av innholdsmisforståelse, ifølge BGH.
Erfarne advokater ved MTR Legal gir råd om testament, arveavtale og andre spørsmål innen arverett.
