Grenseoverskridende arvefall og EU-arverettsforordningen
Stadig flere arvefall har en internasjonal tilknytning, f.eks. fordi arvelateren har tysk statsborgerskap, men har flyttet sitt hovedopphold til Spania etter at han har gått av med pensjon. Slike konstellasjoner har innvirkning på arveretten, som også er forskjellig regulert i EU-landene. I arvefall med utenlandstilknytning oppstår derfor spørsmålet om hvilken arverett som skal anvendes.
Å tilbringe vinteren i solfylte Spania i stedet for vått og kaldt Tyskland, eller nyte våren i Toscana i stedet for å vente lengselsfullt på de første varmende solstrålene i Tyskland – mange tyske statsborgere har oppfylt slike eller lignende drømmer. Spesielt i pensjonstilværelsen tilbringer de flere uker eller måneder i utlandet, og de har kanskje også skaffet seg en eiendom i et annet EU-land. Det overses imidlertid ofte at dette kan få konsekvenser for arvefallet, og at tysk arverett kanskje ikke gjelder. Innenfor Den europeiske union regulerer EU-arverettsforordningen hvilket nasjonalt arverettssystem som gjelder i grenseoverskridende arvefall, ifølge advokatfirmaet MTR Legal, som blant annet gir råd i arverettslige spørsmål.
Grenseoverskridende arvefall øker
Grenseoverskridende arvefall har økt innenfor EU. Årsakene til dette inkluderer blant annet at arvinger og arvelatere bor i forskjellige land, eller at arvelateren, i tillegg til å ha sin bopel i sitt hjemland, også har en leilighet i et annet EU-land. I henhold til EU-arverettsforordningen skal nasjonal arverett for det landet hvor arvelateren hadde sitt siste vanlige oppholdssted benyttes. Var oppholdsstedet i Tyskland, skal tysk arverett anvendes. Men hadde arvelateren for eksempel også en leilighet i Spania og bestemte seg for å tilbringe vintermånedene der, kan spansk arverett gjelder hvis arvelateren dør der.
Hvis en annen arverett kommer til anvendelse, kan dette få konsekvenser for arvinger og arvelatere. Selv innenfor Spania kan det gjelde forskjellige bestemmelser. Det såkalte Berliner-testamentet, som er populært blant ektefeller i Tyskland, er for eksempel tillatt i noen områder og ikke i andre. I Italia finnes ikke konstruksjonen Berliner-testamentet. Dette betyr at de gjeldende disposisjonene blir ugyldige, og ektefellen blir ikke enearving etter den avdøde ektefellen. Dette har betydelige konsekvenser, da den lovbestemte arvefølgen gjelder i stedet, og den er forskjellig i noen stater sammenlignet med i Tyskland.
Avvikende lovbestemt arvefølge
Mens ektefellen og barna i Tyskland først arver hver sin halvdel, behandles ektefellen annerledes ved arvefall i andre land som Italia eller Spania, og mottar en betydelig mindre andel mens barnas posisjon som arvinger styrkes betydelig.
Utover dette kan de nasjonale arvereglene ha betydelige forskjeller. I tillegg til den lovbestemte arvefølgen og arvekvoten kan det for eksempel være store avvik når det gjelder pliktdelskrav, gaver eller bruksfruktrett.
Disse og andre konsekvenser bør arvelateren vurdere tidlig, ettersom han kan påvirke hvilket nasjonalt arverettssystem som skal benyttes. Han kan bestemme at arveretten for det landet han er statsborger av, skal brukes. En tysk statsborger med vanlig opphold i et annet EU-land kan for eksempel bestemme i testamentet at tysk arverett skal anvendes.
Unngå dobbeltbeskatning
Det bør også vurderes at EU-arverettsforordningen og anvendelsen av arveretten i et annet land gir muligheter for utforming som kan utnyttes. Det kan for eksempel være forskjeller i arveavgift.
I prinsippet må det ved vanlige opphold i utlandet unngås at dobbeltbeskatning finner sted. Hvis arvelateren som tysk statsborger ikke har bodd i utlandet i mer enn fem år, er hele hans bo skattepliktig i Tyskland, og det finnes ikke avtaler med alle stater for å unngå dobbeltbeskatning.
MTR Legal har stor erfaring innen internasjonal arverett og gir også råd innen alle andre temaer relatert til arverett.
Ikke nøl med å ta kontakt med oss!
